Nazifamilienes brutale skjebne etter andre verdenskrig

Описание: Den 20. november 1945 gikk en gruppe dommere fra USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike inn i Justispalasset i Nürnberg. Foran dem sto en gruppe av de mest avskyelige krigsforbryterne i historien. De var lederne for naziregimet, og selv om ikke alle deres representanter var til stede, representerte denne gruppen et brorskap av monstre som etterlot seg en arv av ødeleggelse og død som verden for alltid vil huske.

Utover det ødelagte kontinentet og de millioner av tapte livene, levde arven deres videre gjennom de som overlevde dem: deres kjære, barn, koner, brødre og søstre. Etter krigens slutt måtte hver av disse menneskene leve med denne arven resten av livet. Og selv om noen av dem på grunn av denne arven foraktet navnet de bar, lengtet andre virkelig etter menneskene de mistet og prøvde å finne en unnskyldning for det de hadde gjort. Til slutt var det til og med de som glorifiserte arven de arvet. Dette er historiene deres. Vekten av forbrytelsene og grusomhetene begått av nazistene var en tung byrde for gjenlevende familiemedlemmer. Utvilsomt var den som bar den tyngste byrden av alle en liten, sjenert kvinne fra Østerrike: den nærmeste gjenlevende slektningen til hjernen bak nazistenes onde maskineri, Adolf Hitler: søsteren hans, Paula.
Paula Hitler var Adolf Hitlers eneste fullblodssøster. En annen søster og tre brødre til overlevde ikke spedbarnsalderen. Under slike omstendigheter knyttet Paula og Adolf et spesielt bånd inntil Adolf forlot hjemmet og begynte sin skjebnereise.
Paula fortsatte livet sitt. Hun fikk forretningsutdanning og jobbet som kontorist for det østerrikske statsforsikringsselskapet i Wien i løpet av 1920-årene. Imidlertid ble hun sparket fra jobben i 1930, angivelig på grunn av brorens rykte. Adolf Hitler støttet henne deretter økonomisk med en månedlig betaling på to hundre og femti shilling, som senere ble økt til fem hundre riksmark. I krigsårene insisterte Adolf på at Paula skulle bo unna offentligheten. Han foreslo til og med at hun skulle ta et nytt etternavn: Wolff, et kallenavn Adolf hadde brukt på 1920-tallet. Dermed tilbrakte Paula Wolff store deler av krigen inkognito i Wien. Ingen rundt henne visste at hun var Førerens søster.
Så, den 14. april 1945, ankom to SS-offiserer Paulas hjem og tok henne med til Berchtesgaden. I Berchtesgaden mottok hun 100 000 riksmark på Hitlers ordre. Det samme beløpet ble tildelt hennes halvsøster, Angela.
Etter krigens slutt ble Paula arrestert av amerikanske styrker den 26. mai 1945. Paula ble avhørt av Counterintelligence Corps (CIC), men ble snart løslatt. Hun returnerte til Wien, hvor hun jobbet i en håndverksbutikk de neste syv årene. Den 1. desember 1952 flyttet Paula til Berchtesgaden for å kreve det hun hadde krav på i henhold til Adolf Hitlers personlige testamente. Saksbehandlingen av Hitlers dødsbo ble først og fremst hindret av mangelen på en offisiell dødsattest for Adolf Hitler. Den 2. oktober 1948 klassifiserte en avnazifiseringsdomstol i München Hitler som en «hovedforbryter», til tross for at han ikke hadde dødsattest. Retten konfiskerte all Hitlers eiendom, inkludert et hus i München, flere hus i nærheten av Berchtesgaden og et krav på omtrent fem millioner mark mot forlaget Eher i München. Retten avslo Paula Hitlers krav på arven Hitler etterlot henne i hans personlige testamente.