DE TO FINSKE POLITIMENNENE

Описание: Det å lage en morsom sketsj på tv kan skje på flere måter. Enten kan den være godt skrevet eller den kan være hundre prosent improvisert.


Heldigvis opererte Tom og jeg i en tidsalder hvor man ikke ble betalt millionbeløp for å opptre på tv, for hadde vi fått penger og kontrakt på forhånd, ville alle sketsjene våre vært improvisert.



Når det er sagt, kan det også hende at improviserte sketsjer kan bli morsomme; noe du kan finne om du ser humor på tv 48 timer i døgnet.


En sketsj mange har bedt meg om å publisere på nytt er en vi kalte for ”De to finske politimennene”. Sketsjen har ikke et navn fordi den er aldri skrevet.


Siden vi laget tv uten budsjett, laget vi også tv uten restriksjoner. Når ingen har betalt for deg, har de heller ingen makt over deg – og det likte vi å utnytte.


Vi hadde entusiastiske hjelpere som alltid stilte opp og hjalp oss med å lage moro. Vi hadde fantastiske kamera, lyd, sminke og kostyme og management; folk som gjorde alt som det var mulig å gjøre uten penger.


Vår største problem på grunn av pengemangel, var at vi måtte få mye ut av de få tingene vi hadde. De to finske politimennene er et eksempel på det.

Vi hadde fått låne to politiuniformer til å bruke i en sketsj hvor vi arresterer en liten unge som plager foreldre sine. Etter at vi var ferdig med den sketsjen, tenkte vi: Nå som vi først står her i politiuniform må vi vel kunne bruke dem til noe mer.


Tom og jeg tok en brainstorming og fant ut at vi kunne prøve å improvisere noe frem. Siden dette var 20 år før Eirik Jensen har vist hvor rare politiet kan være, er det bare tilfeldig at vi gikk for å lage to ekstremt dumme politimenn.


Vi gjorde et opptak hvor vi bare spilte dumme og ikke skjønte at man ikke kunne ta på glass med fingeravtrykk. Improvisasjonen gikk ganske bra og alle som stod rundt og så på, lo godt.


Uten at jeg kan forklare hvorfor (bortsett fra at veldig små hjerner kommer opp med ulogiske løsninger) sa en av oss: ”La oss lage en finsk versjon også.”


Før noen klarte å si ”For en idiotisk idé”, startet vi kameraet og gjorde en finsk versjon på sparket.

Bare det at vi kom inn i rommet og begynte å snakke på tullefinsk fikk hele crewet til å knekke sammen i latter.

Produsenten lå på gulvet å lo så høyt at vi hadde store problemer med å komme oss gjennom sketsjen, og til slutt klarte vi ikke mer, vi heller.
Det er moro at folk husker den, for det er også en favoritt hos Tom og meg.