Fusk, Mastersjuka og jukseteknologien

Описание: Fra Kverulantkatedralen 2024

«Fuskeriministerne» Ingvild Kjerkol og Sandra Borchs plagierte masteroppgaver slo ned som en bombe i offentligheten. Men hvor alvorlig er jukset, hvis «klipp og lim med lette omskrivinger» er blitt vanlig metode? Hvor går grensene mellom sjusk, fusk og dårlig håndverk? Er reglene for strenge? Er det rettferdighet i håndhevelsen på tvers av fakultet og læresteder? Og hva med den såkalte selvplagieringen – er det egentlig et selvmotsigende begrep?

Noen har pekt på at det kan være et strukturelt problem? Når «alle» skal ha master, enten det er unge studenter eller middelaldrende som tar en kjapp master på si for å klatre et par trinn i karrierestigen, kan det bli det et pliktløp der mange ikke har evner eller motivasjon til å gjøre et gagns akademisk arbeid. Er det blitt for mange teoretiske masterutdanninger på bekostning av yrkesrettede, praktiske utdanningsløp? Hvor mye skal en masteroppgave være et originalt arbeid? Er det ulike krav i ulike utdanninger og ulike læresteder?

Det er paradoksalt at juksesakene avsløres idet «klipp og lim-metoden» allerede er blitt avleggs. Med den rivende utvikling innen AI kan man lett produsere en masteroppgave, foreløpig uten at det fins verktøy til å avsløre det. Står vi foran et våpenkappløp mellom teknologi for å jukse og teknologi for å avsløre juks? Må vi tenke nytt om hvordan vi produserer, tester og vurderer kunnskap?



I panelet:

Marianne Hafnor Bøe, prodekan for utdanning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, UiS

Patrick Petterson, masterstudent i engelsk, jobber som mentor ved Studieverkstedet som hjelper studenter med oppgaveskriving

Hege Bae Nyholt, Stortingsrepresentant for Rødt, leder for Utdanningskomitéen som vurderer nye regler for fusk i Universitets- og høyskolelov

Ordstyrer:

Jørg Arne Jørgensen, redaktør KÅKÅ kverulantkatedralen