16 Veien gjennom Bibelen

Описание: Rett Deling av Sannhetens Ord
En guide til brevene i Det nye testamente
«Rett Deling av Sannhetens Ord»
En nøkkel til de siste ni brevene i Det nye testamente
Basert på undervisningen til Ivar Helmersen

Et gjentakende spørsmål for den grundige bibelleser
Det nye testamente inneholder 22 brev som gir veiledning til troende. Mange lesere legger imidlertid merke til en tydelig forskjell i tone, tema og doktrine mellom brevene skrevet av apostelen Paulus og de ni siste brevene (fra Hebreerne til Åpenbaringen).

Spørsmål:
Hvorfor virker formaninger om å «holde ut til enden for å bli frelst» i disse brevene så annerledes enn Paulus’ lære om frelse av nåde ved tro alene?

En guddommelig distinksjon: Profeti og mysterium
Nøkkelen ligger i å forstå at Gud opererer med to hovedprogrammer i Det nye testamente:

Program 1: Israels profetiske program
Rotfestet i Det gamle testamente, evangeliene og videreført i de jødiske brevene

Fokuserer på oppfyllelsen av Guds paktsløfter til Israel
Etableringen av det jordiske kongeriket
Hendelsene i «de siste dager»

Program 2: Menighetens mysterium
En «hemmelighet» skjult i Gud fra verdens begynnelse
Åpenbart kun gjennom apostelen Paulus
Fokuserer på Kristi legeme (menigheten)
Vår himmelske posisjon

Frelse av nåde ved tro alene
De jødiske brevene
Skrevet til jøder – om Israels fremtid
Bøker:
Hebreerbrevet
Jakobs brev
og 1 - 2. Peters brev
1., 2. og 3. Johannes’ brev
Judas’ brev
Johannes’ åpenbaring

Formål:
Disse brevene ble skrevet til jøder som hadde trodd på evangeliet om kongedømmet. De skulle utruste de «siste dagers hellige» – Messias-troende jøder – for den kommende trengselstiden.

Kjernepoeng:
De er skrevet for oss til lærdom, men de handler ikke om oss (menigheten i nådens tidsalder).

Støtteskriftsteder:
Jak. 5:7–8; 1. Pet. 1:3–6; 1. Joh. 2:18; Åp. 1:1–3

Et kritisk spørsmål: Skrev Paulus Hebreerbrevet?
Mange bibelutgaver tilskriver feilaktig Hebreerbrevet til Paulus. Kilden beskriver dette som en «utgrunnløs antagelse».
Bibelen tolker seg selv. Paulus hadde et konsekvent og umiskjennelig kjennetegn i alle sine brev for å bekrefte sitt forfatterskap:

«Hilsen til Paulus med min egen hånd, som er tegnet i hvert brev; slik skriver jeg.»
— 2. Tessalonikerbrev 3:17

Hebreerbrevet mangler fullstendig Paulus’ forfattersignatur.
Paulus’ umiskjennelige kjennetegn: En hilsen med egen hånd
Alle Paulus’ brev begynner med hans navn:
Romerne 1:1 – Paulus

Hebreerne 1:1:
«Gud …»
(Ikke merke av Paulus sin hilsen)
Hvorfor kjennetegnet er avgjørende
Inspirert av Den Hellige Ånd gjorde Paulus dette av to avgjørende grunner:

1. For å unngå læremessig forvirring
Gud ønsket ikke å skape forvirring mellom læren for menigheten (Paulus’ brev) og læren for Israel i trengselstiden (de andre brevenes forfattere).

Paulus’ brev skulle «oppfylle Guds ord» (Kol. 1:25).

2. For å beskytte mot bedrag
Signaturen forhindret de troende i å bli villedet av falske brev skrevet i Paulus’ navn (jf. 2. Tess. 2:2).

En fortsettelse av Israels profetiske program
Profetisk oversikt (fra Salme 2):
Messias ville komme
Han ville bli forkastet

Gud ville utøse sin vrede (trengselen)
Messias ville komme tilbake og opprette sitt kongedømme
De jødiske brevene (Hebreerne–Åpenbaringen) fortsetter denne profetiske tidslinjen direkte fra evangeliene og Apostlenes gjerninger.

Mysteriet:
Menigheten (Kristi legeme) var en hemmelighet, ukjent i Det gamle testamente, og er derfor fraværende i dette profetiske programmet.